ÅRSPLAN FOR SOLSIKKENE AS BARNEHAGER A/S 2018/19
BERGLY FAMILIEBARNEHAGE OG
STUASTØLEN GARDSBARNEHAGE
INNHALDSLSISTE
1.0 Presentasjon av Solsikkene Barnehager AS
1.1 Personalet i Stuastølen Gardsbarnehage
1.2 Personalet i Bergly Familiebarnehage
2.0 Opningstider
2.1 Dagsrytme
2.2 Bergly
2.3 Stuastølen
2.4 Vekeplan Bergly
2.5 Vekeplan Stuastølen
3.0 Mål for barnehagane
3.1 Omsorg
3.2 Leik, læring, samspel og menneskelege relasjonar
3.3 Danning
3.4 Progresjon i høve til omsorg, leik, læring og danning
4.0 Satsingsområde: Språk
5.0 Fagområda
5.1 Kropp, rørsle, mat og helse
5.2 Kommunikasjon, språk og tekst
5.3 Etikk, religion og filosofi
5.4 Kunst, kultur og kreativitet
6.0 Tema
7.0 Merkedagar og lokale kulturtilstellingar
8.0 Planlegging, dokumentasjon og vurdering / evaluering
8.1 Dokumentasjon og informasjon
8.2 Vurdering / evaluering/komptanseheving
9.0 Likestilling i barnehagen
10.0 Barns medverknad
10.1 Foreldremedverknad/samarbeid
10.2 Foreldremøte og foreldresamtaler
10.3 Foreldreråd og samarbeidsutval
11.0 Teieplikt og opplysningsplikt
12.0 Overgang barnehage - skule
INTERNKONTROLL
Avslutning
1.0 Presentasjon av Solsikkene Barnehager AS
Bergly Familiebarnehage og Stuastølen Gardsbarnehage er begge eigd av Solsikkene Barnehager A/S. Våre
barnehagar har ein klar kristen profil og har utvida kristen formålsparagraf, men ynskjer å vera eit tilbod til
alle barn uansett bakgrunn eller tru. Det betyr at dei fleste av samlingsstundene våre, har eit kristent innhald.
Dei lærer enkle og sentrale sanningar frå Bibelen, me syng kristne songar og ber med og for borna. Ellers
jobbar me ut frå den offentlege rammeplanen og barnehagelova.
Bergly Familiebarnehage har dette bruksåret 10 plassar til barn over 3 år eller 8 barn under 3 år.
Barnehagen ligg innerst i Gullbergvegen med eit godt og trygt miljø med skogen som nærmaste nabo.
Barnehagen held til i kjellaretasjen i huset. Her har me gode lokaler med mange små rom som innbyr til
leik. I tillegg til ute området til barnehagen nytter me oss mykje av skogen og nærmiljøet.
Den frie leiken er svært viktig. Kaninene og hønene er ein naturleg del av kvardagen. Me legg også vinn på at
barna skal utvikla seg motorisk. Difor har me klatrestege og eit utfordrande og kjekt leikeapparat. Siste er nytt i 2017! 
Stuastølen Gardsbarnehage ligg idyllisk til på garden med same namnet. Her er me omgjeven av natur og dyr,
som både naturleg og systematisk er ein del av kvardagen vår. Leikeplassen vår er populær med mange høve
for ulike aktivitetar. Barna kan klatra, reila, rutsja, gynga og leika i sandkassen.
1.1 Personalet i Stuastølen Gardsbarnehage
Kjersti Karlsen Eigar/styrar
Camilla Spissøy Assisterande styrar/ped. leiar
Alexander Rogne Leskinen Barnehagelærar
Heidi Glesnes Taipale Assistent
Tove Iren Notland Assistent/sjåfør
Karstein H Karlsen administrasjon/sjåfør
1.2 Personalet i Bergly Familiebarnehage
Kjersti Karlsen Eigar/styrar
Joann Egholm Pedagogisk leiar/Assistent
Ingebjørg Tanskanen Assistent
Karstein Karlsen Administrasjon/sjåfør
Esther Tejeda Tislevoll Assistent
Sigrid Bjerga Haraldsen Assistent
2.0 Opningstider
Bergly Familiebarnehage er open frå kl. 0645 til kl. 15.45 alle kvardagar
Stuastølen Gardsbarnehage er open frå kl 0700 til 1600. Alle kvardagar.
Me er att til kl 1615 og ryddar. Då vil me at barna skal vera henta. Har du andre behov, så kontakt oss for
avtale.
2.1 Dagsrytme
Der er bra for borna å ha ein rytme og faste rutine. Me ynskjer også å vera fleksible og spontane slik at me
kan finna på ting undervegs. Utgangspunktet for dags rytmen ser slik ut:
2.2 Bergly
kl. 06.45 Barnehagen opnar. Roleg leikeaktivitet / lese
kl.08.30 Frukost
kl.09.30 Samlingsstund
kl.10.30 Fri leik / ulike aktivitetar. Soving for dei minste
kl.12.00 Lunsj
kl.12.30 Fri leik / ulike aktivitetar, me matar dyra
Soving for dei minste
kl. 14.00 Fruktstund
kl. 15.45 Barnehagen stenger
2.3 Stuastølen
kl. 07.15 Barnehagen opnar. Roleg leikeaktivitet / lese
kl.08.15 Frukost
kl.09.00 Rydding etter frukost/frileik/språktrening
kl.09.30 Samlingsstund
kl. 10.00 Tema aktivitetar på temadagar/språktrening kvar tysdag
kl.10.30 Fri leik / ulike aktivitetar/turen startar på turdagar
kl.12.00 Lunsj
kl.12.30 Fri leik / ulike aktivitetar
kl. 14.15 Fruktstund
kl. 16.00 Barnehagen stenger
2.4 Vekeplan Bergly
MANDAG Turdag
TYSDAG Språktrening
ONSDAG Temadag
TORSDAG Språktrening
FREDAG Aktivitetsdag
2.5 Vekeplan Stuastølen
MANDAG Turdag
TYSDAG Språktrening
ONSDAG Skulegruppa
TORSDAG Språktrening, aktivitetsdag/turdag
FREDAG Gruppeaktivitetar inne og ute
Me har hest knytt til barnehagen. Den kan me ri på når me vil. Det gjer me når det ligg til rette med godt ver
og nok personalet. Det kan bli endringar på vekeplanen avhengig av ver, barna sine ynskjer og andre
praktiske forhold.
3.0 Mål for barnehagane
3.1 Omsorg
I Rammeplanen (2017) står samfunnsmandatet for barnehagane. Det er fylgjande: «Barnehagen skal i
samarbeid og forståing med heimen ivareta barna sitt behov for omsorg og leik, og fremje læring og danning
som grunnlag for allsidig utvikling. Leik, omsorg, læring og danning skal sjåast i samanheng» Det er ikkje
utan grunn at måla er sett opp i denne rekkjefølgja i lova: Omsorg, leik og læring. For at barna skal kunne
leika, læra og bli danna, må dei først ha dei grunnleggjande behova møtt gjennom omsorg for deira ulike
behov. Dette gjeld både for dei fysiske rammene (ein god stad å vera), kroppslege, psykiske og åndelege
behov. I våre barnehagar vil me gjera dette ved å ha fokus på heile barnet: ånd sjel og kropp. Vidare
påpeikar Rammeplanen for 2017 at barnehagen skal anerkjenne barnehagen sin eigenverdi, samt bidra til at
barna trivst, opplever livsglede, meistring og ei kjensle av eigenverdi, og han skal førebyggje krenkingar og
mobbing. Saman skal desse verdiane fremje barna sin livsmeistring og ha ein førebyggjande og
helsefremjande effekt. I tillegg har me tru på at me vaksne er viktige føredøme for barna i vår måte å syna
omsorg for dei. Det gjeld i alle ting frå dei kjem i garderoben eller bussen til dei er heime att. Då kan det
handla om å spørja korleis dei har det, lytta til dei når det snakkar og spør, svara så godt me kan på
spørsmål, trøysta når dei gret og hjelpa dei når det er naudsynt, samt gje kvardagen deira eit meiningsfylt
innhald. Vidare vil me visa dei venleg merksemd i alle dagleglivet sine situasjonar og gje dei det dei treng mtp
bleieskift, mat, drikke, klede, oppseding med gode grenser og fokus på det enkelte barn og heile gruppa sitt
ve og vel.
Barnehagane våre skal vera prega av god omsorg der borna vert respektert for sin eigenverdi samtidig som
dei får lære og utvikle seg til omsorgsfulle, livsglade, undrande og sosialt kompetente barn gjennom leik og
samhandling mellom barn – barn og barn – vaksen. Vidare vil barn med særskilte behov bli tatt vare på med
ved at dei vert sett for den dei er og får den hjelpa dei har trong for.
3.2 Leik, læring, samspel og menneskelege relasjonar
Rammeplanen 2017 seier: «Leiken skal ha ein sentral plass i barnehagen, og eigenverdien til leiken skal
anerkjennast. Barnehagen skal gje gode vilkår for leik, vennskap og barna sin eigen kultur.»
Leiken har ein stor plass i barnehagen, og denne ser me på som svært viktig for barna.
Leiken har mykje å sei for barnet si utvikling. Her møter barna på nye utfordringar både sosialt, intellektuelt
og motorisk. I leiken må barna tenke sjølv, det er rom for fantasi og kreativitet, dei kan bearbeida ting dei er
redde for, dei lærer å forholda seg til andre barn, oppdagar grenser hos seg sjølv og andre. Leiken er med på
å rusta barna til det livet som møter dei. Dette gjer at leiken har ei viktig rolle i barnehagen,
og me prioriterer at barna så langt som råd sjølv skal få velje sine leikekameratar og kva dei vil leike med.
Barna treng ro for at leiken skal kunne utvikle seg. Difor set me av eiga tid for leiken i kvardagen, der me
også kan la anna planlagt program gå ut, dersom me ser at barna har ein god leik som me ikkje vil bryta av.
Romma våre og inventaret er også tilrettelagt med tanke på at barna skal bli inspirert til å koma i gong med
leiken. Me har laga oss eigne gjennomsiktige leikekassar, slik at borna kan lett sjå kva dei kan og vil leika
med. Me legg vinn på å sortera leikene og halda orden. Erfaringsmessig ser me at dette verkar meir
innbydande på leiken enn viss alt er blanda. Me har og vil ha eit variert utvalg av leiker: Dokker, bilar,
dyr/figurar, og/togbane, utkledningsklede, leikeveggar, duplo, lego, magnetar, treklossar og eit godt
utval av brettspel og bøker m.m
Læringa som føregår gjennom leiken forutset kognitiv, emosjonell og sosial utvikling. Men leiken vil også vera
med å fremja utvikling og læring på desse områda. Konkret vil dette innebera at leik kan gje språklæring,
opplæring i sosial kompetanse, motorisk læring og trening, læring av matematikk og konstruksjon, samt
innlæring og utforming av ulike roller og evne til dramatisering. Med vårt fokus på sortering av leikene, nyttar
me dette til å øva barna opp i klassifisering av ordgrupper. T.d kva er ei ku? Jo, den høyrer inn under dyr,
osv.
I samlingsstund t.d. nyttar me vaksne ofte dramatisering, song og musikk som verkemiddel. Då lærer barna
om roller, kva og korleis dei kan leika og kva det er rom for i barnehagen. Dei lærer språk, rytme, rim, reglar,
songar og utviklar kreativitet. Vidare vil me i samlingsstundene og t.d.turar i skog og mark ha konkret læring i
fokus i det me gjennom året vil gå gjennom fagområa til Rammeplanen. Les meir om det under kapittelet om
fagområda lenger nede. Lillemyr (2011, s. 45) skriv, «Lek er også samspill eller kommunikasjon. Barnet
oppfatter signalet «dette er lek» og går inn med spesielle samspillferdigheter og lekeferdigheter. Deltagelse i
leken krever at barna har evne til å kommunisere på flere plan. Det må skjønne hva som er lek, forstå reglene
for samspillet, kunne identifisere seg med temaet og ha evne til å delta i utviklingen av temaet.» Me ser
vidare at barna imiterer, øver og handlar gjennom leiken. Dei utrykker det dei har sett (lært) av vaksne
og andre barn på alle arenaer dei tilhøyrer. Lillemyr (2011, s.157 og 38) skriv, « Leontev legger stor vekt på
den voksnes betydning som modell for barns lek. Også eldre barn kan være modeller for yngre barn. Modeller
danner råmateriale for barns rollelek. Rollelek utspiller seg særlig klart i 3-8 års alderen, for så å utvikle seg
mot dramatisk lek senere.»
I leiken vil dei vaksne observera barna, og medvite involvera den eller dei som har vanskar med å koma inn i
gruppa eller få leikelag. Dei vaksne skal vera nær og tilgjengelege til barna som leikar, nokon gong som
leikepartnar, andre gonger som initiativtakar og/eller observatør. I leiken vil ein kunne få mykje nyttig
informasjon om barnet/gruppa, som kan koma til nytte i utvklinga av det enkelte barnet og/eller barnegruppa.
Inne fordeler barna seg i mindre grupper rundt i dei ulike romma i barnehagen. Då opplever me at barna
leikar godt saman, det blir færre konfliktar og leiken pågår over eit lengre tidsrom. Det vert såleis enklare for
personalet å observera korleis barna samhandlar, kven som leikar, om nokon fell utafor, er passive og treng
hjelp for å koma inn i leiken.
Me har hatt og vil ha som mål å ha eit roleg innemiljø der springing, hopping og høg stemmebruk vert roa
ned, til fordel for roleg gruppeleik eller individuell leik. Me vil vidareføra fokus på rammene og plassering av
leikene i romma. Me vil at barna skal læra seg god framferd, både overfor andre barn og vaksne. Me
øver på god bordskikk, som å sitja ved bordet under heile måltidet, spørja etter mat, forsyna seg fint osv. I
tillegg legg me vinn på å snakka med barna under måltidet. Målet er å ha gode samtalar og auka barnet sin
språklege kompetanse. I samlingsstund får også barna øving i å sitja i ro, lytta, læra og delta aktivt med
sang, svara eller koma med innspel. Dei skal stå opp for seg sjølv og vera synlege, samstundes som dei lærer
å ta omsyn til og vera god mot andre. Vidare lærer me borna sjølvstende der dei kan kle på seg, smørja
maten sin, rydda etter seg og hjelpa til med små oppgåver i barnehagen. Er dette på plass til dei
byrjar i skulen, så har dei eit godt grunnlag for å lukkast.
Me har også eit tydeleg mål om å læra opp borna i den kristne trua og korleis ein kan praktisera det i
kvardagen. Dette skjer først og fremst gjennom den daglege samlingsstunda, men me startar og avsluttar
kvart måltid med eit bordvers og ein bordbøn.
3.3 Danning
Ordet danning er ikkje nytt, men har blit løfta meir fram i barnehagesamanheng enn før. Kva ligg det i dette
omgrepet ? Rammeplanen 2017 sier: «Barnehagen skal oppmuntre barna til å vera prøvande nysgjerrige på
omverda og bidra til å leggja grunnlag for modig, sjølvstendig og ansvarleg deltaking i demokratisk
fellesskap.» Me kjenner ordet ”dannelse” som eit mål for god oppseding og opplæring. Danning er
ein livslang prosess. I danning inngår oppseding som ein prosess der vaksne både leier og rettleier neste
generasjon. Gjennom oppseding og danning blir verdiar, normer, tankar og uttrykks- og handlingsmåtar
vidareførte, endra og forhandla om. Personalet skal rettleie barna i vekslinga mellom samfunnsnormer og
sosiale krav og eigen veremåte. Barn må få hjelp til å oppfatte kva rammer som er akseptable i samvær med
andre. Oppseding og danning må skje i nær forståing og samarbeid med heimen til barna.
Personalet i barnehagen må kunne grunngi verdistandpunkt knytte til oppseding og danning både overfor seg
sjølve og foreldra. Danning skal skje i tråd med verdigrunnlaget til barnehagen og leggje grunnlaget for at
barn skal kunne delta aktivt i eit demokratisk samfunn. Difor vektlegg Rammeplanen at barna sine synspunkt
og deltaking skal vektleggjast, samstundes som barna skal utfordrast til å ta andre sitt perspektiv og øva seg
kritisk tekning og vurdering. Djupast sett er danning overføring av kulturen vår til neste generasjon. Konkret
vil dette avspegla seg av kva me overfører til barna i kvardag og høgtider, gjennom året. Når eit barn blir
danna, tenkjer ein seg at det dei lærer er blitt integrert del av barnet. Lærdomen, reglane, etikken og
oppsedinga blir ein del av barnet sin veremåte, tenkemåte og haldningar.
I barnehage.no (05/2014) er det i eit intervju med forfattar Anne Schjelderup der det står at: «Hun viser til at
oppdragelse har til hensikt å overføre kunnskaper, verdier og holdninger til barna som om de var blanke ark.
Danning derimot, skal sette barna i stand til å tenke selv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte
sannheter, stille spørsmål og yte motstand på egne og andres vegne. De kan ikke manipuleres til å gjøre og
tenke som den som oppdrar. – Danning handler om å utvikle kunnskap, verdier og holdninger sammen,
gjennom dialog — hvor alle anerkjennes som selvstendige mennesker med følelser og tanker i en felles
prosess. Ville Eichmann gjort det samme om han hadde hatt mindre oppdragelse, men mer danning?»
Når me i samlingsstundene lærer barna om dei kristne verdiane og korleis dei skal gjennomførast i praksis,
handlar det også om danning av barna.
3.4 Progresjon i høve til omsorg, leik, danning og læring.
I Solsikkene Barnehager AS vil me gje barna gode lære- og utviklinghøve. Desse høva oppstår gjennom heile
dagen. Det startar i garderoben, fortset i måltidet, samlingsstund, språktrening, i frileiken ute og inne, på
turar i skogen eller andre stader. Me vil påsjå at barna får nye utfordringar alt etter modning og alder. Dei
skal få læra, leika, møta omsorg og dannast alt etter kor dei er i si utvikling. Me vil gje ein 1 åring ein anna
type omsorg enn ein 3 åring. Me vil stilla andre krav til 5 åringen enn til 3 åringen. Her vil oppgåvene og
situasjonane definera kva me gjer og kva krav eller hjelp me gjev til det enkelte barnet. Me vil forventa ein
anna evne til refleksjon og implementering av sosial kulturell kunnskap hos 4 åringen enn hos 2 åringen.
På alle nivå er snakk om utøving av omsorg og innlæring av kunnskap, samt opplæring i eigenskapar som
gjev livsmeistring og vidare gje dei evne til å forstå og reflektera sjølvstendig på dei områda som naturleg
har fokus i førskulealder.
For å nå desse måla, ser me det tenleg i mange høve å dela barna inn i grupper. 5 åringane har t.d
skulegruppe, går lengre (fjell)turar og får forventning om å sitja meir i ro, ha eit godt utvikla talespråk og kan
kle seg sjølv og ordna seg på toalettet. 2 åringen kan byrja med toalett trening, byrja å kle av seg og på seg,
prøva å smørja skjeva si sjølv og ha eit visst språkleg nivå.
Me organiserer også dei 2 barnehagane våre slik at det er progresjon frå Bergly Familiebarnehage til
Stuastølen Gardsbarnehage. I Bergly er det lagt opp meir på dei minste sine premissar og behov. Der er det
er færre barn, meir ro, turane er ikkje så utfordrande og lange som på Stuastølen. Innhaldet i kvardagen er
tilpassa dei minste sitt utviklingsnivå. Me trur at Bergly er god stad for barna i 1-3 års alderen. Her er det få
barn og dei blir ikkje «uroa» av 4-5 åringane som ofte har eit heilt anna aktivitetsnivå enn dei minste.
Når barna er 3 år får dei tilbod om å flytta opp til Stuastølen Gardsbarnehage. Her er det andre aktivitetar og
utfordringar enn i Bergly Familiebarnehage. Det er over dobbelt så mange barn, me jobbar mykje med å læra
barna å kle seg sjølv, det er auka fokus på språktrening og innlæring av relevant kunnskap, me har andre
type leiker og ved måltida er det eit mål at alle skal klara å smørja maten sin sjølv, tøma mjølk i glaset og eta
fint. Fruktstunda også gjev høve til å eta sunt og dela med andre.
Me er ein fleirkulturell barnehage med stort fokus på inkludering. Me lærer barna å ta omsyn til kvarandre,
lytta til kvarandre og såleis auka den sosiale kompetansen. På Stua har me hest og andre dyr som barna får
ha kontakt med. Her lærer dei om stell og pass av dyr, får ri på hesten og lærer empati. Når det er lamming,
får dei gå i små grupper og vera nær lamma i stallen. Her lærer dei å gå forsiktig fram og passa på at dyra
har det bra.
Me har rike turhøve som me nyttar ofte. Det kan vera i skogen, til fjells eller til vatn. Her deler me også ofte
barna inn i grupper alt etter modning og meistringsevne. Me kan også nytta minibussen og køyra til andre
turområde eller badestrand. På Stuastølen har me også syklar. Når barna er klar for det, lærer dei å sykla. Dei
fleste kan sykla på tohjulssykkel før dei er 5 år. Både i høve til ridning og sykling, får dei god innøving av
motoriske rørsler. Me har også kjøkkenhage der barna lærer om bærekraftig utvikling og får innblikk i kor
maten kjem frå.
Alt i alt har me fokus på at barna skal få den omsorga, utfordringane, leiketilhøva, læringa og danninga som
trengs for å fremja progresjon for allsidig utvikling.
4.0 Satsingsområde: Språk
«Gjennom arbeid med fagområde (kommunikasjon,språk og tekst), skal barnehagen bidra til at barna
får utforske og utvikle språkforståinga, språkkompetansen og eit mangfald av kommunikasjonsformer.» (
Rammeplanen 2017). Sidan me har mange minoritetsspråklege barna, vil dei fleste barna i barnehagen skal
ha to samlingar i veka med språkstimulering og språkinnlæring. Me fylgjer eit eige opplegg som me har lært
gjennom PPT som heiter «Grep om omgrep.» Dette har gjeve gode resultat ved utprøving. Det er likevel viktig
å merke seg at me jobbar med språkstimulering i mange situasjonar. Språket følgjer oss overalt!
Me har t.d. sett at innlæring av songar i samlingsstund har vore ein god og effektiv metode.
Barnehagen skal sørga for at alle barn får varierte og positive erfaringar med å bruke språket som
kommunikasjonsmiddel, som reiskap for tenking og som uttrykk for eigne tankar og kjensler.
Denne språktreninga er viktig i høve til det sosiale aspektet samt lese- og skriveopplæringa. I leiken er
språket ein viktig reiskap for å gjera seg forstått og å forstå. Den som ikkje meistrar dette kan lett bli ståande
utanfor. Me deler oss ofte inn i grupper og gjev barna trening ut frå alder og føresetnader.
5.0 Fagområda
For å lette barnehagen si planlegging av eit variert og allsidig pedagogisk tilbod, er barnehagen sitt innhald
delt inn i sju fagområde som er sentrale for oppleving, utforsking og læring.
Dette er :
- kommunikasjon, språk og tekst
- kropp, rørsle, mat og helse
- kunst, kultur og kreativitet
- natur, miljø og teknikk
- etikk, religion og filosofi
- nærmiljø og samfunn
- tal, rom og form
Me har sett at det kan vera tenleg jobba med fagområda i ulike bolkar gjennom året.
Me vil gje dei ulike områda særskilt merksemd i kvar sine periodar. Me vil byrja med fokus på på kropp,
rørsle, mat og helse i august/september. Dette vil me knyta opp mot hausting av kjøkkenhagen. Dette året
vil me laga mat i barnehagen av det me haustar og læra barna ulike rettar av det me har planta. Me tenkjer
at også at området som tannhelse, kva me et og grenser for eigen kropp er så viktig at me vil gje det ekstra
plass. Emnet blir då tatt opp i på temadagar i samlingsstund med påfølgande aktivitetar den dagen.
5.1 Kropp, rørsle, mat og helse:
Me har minimum ein turdag i veka. Når det høver nyttar me bussen vår og køyrer til andre turmål i
nærmiljøet som er fine å nytta, me legg vinn på å gje borna sunn mat.
Bergly Familiebarnehage tar ofte turen til stadion på Vikahaugane og borna likar å springa på banen. Barn er
kroppslege i si tilnærming til verda og lærer mykje gjennom rørsle og det dei kjem i kontakt med via kroppen
sin.
Difor legg me vekt på å gje barna mange gode opplevingar både i nærmiljøet og i naturen der dei
får nytta kroppen på ein variert og utfordrande måte. Barnehagane våre har fokus på viktigheten av mat og
bordfellesskap. Difor et me felles frukost og lunsj i barnehagen. I tillegg har me fruktstund om ettermiddagen.
Me vil at barna skal få i seg sunn og god mat i hyggeleg fellesskap og koselege omgjevnader og samstundes
få god tid til å eta.
5.2 Kommunikasjon, språk og tekst:
«Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle språkforståinga,
språkkompetansen og eit mangfald av kommunikasjonsformer.» (Rammeplanen 2017).
Ved å få snakka, lytta, observera og gje respons i samhandling med andre, får eit variert ordforråd,
vidareutviklar omgrepsforståinga si, bruker språket aktivt til å uttrykke kjensler og ynskjer. Vidare får dei eit
positivt forhold til tekst og bilete, ved å bli kjent med bøker, eventyr og songar og vert fortrulege med tal og
bokstavar. For å arbeida i retning av desse måla vil me arbeida med å vere gode rollemodellar for barna i den
daglege kommunikasjonen. Me lyttar, snakkar og viser interesse for det barna fortel og formidlar gjennom
kroppsspråket.
Språktrening er satsingsområdet, og det jobbar me aktivt
med. Å auka ordforrådet er viktig for alle. Difor jobbar me systematisk med dette gjennom opplegget «Grep
om omgrep:» Barna skal få høve til å uttrykke seg, t.d. ved at dei fortel om noko dei har opplevd
eller emne dei er opptekne av.
Me gjer:
- me deler barna inn i grupper alt etter behov, modning og alder, slik at kvar får den språktreninga dei treng
- støttar barna sine eigne initiativ til å telja, leseskriva og lese bokstavar
- syner glede og engasjement ved song, høgtlesing og samtale
- me har språktrening minimum 2 dagar i veka
- brukar ”Snakkepakken” jamleg
- me nyttar språksprell
- leike rommet er godt utstyrt med bøker
- brukar dramatisering
- brukar rytmeinstrument
- rim, regler og songar
- syng for dyra
- les for barna kvar dag
- brukar lotto og memory
- heng opp bilete av aktivitetar barna har gjort
- går på eventyrstund på biblioteket med ei gruppe av barna
- når eit barn har bursdag, utfordrar me alle barna til å seia gode ord som vert
skrevne ned og limt på eit bilete av barnet.
- lærer barna nye songar med nye ord og utrykk
Me les, syng og dramatiserer for borna i samling, me legg vinn på gode samtalar ved
bordet og i andre naturlege høve, me les for enkeltbarn gjennom dagen, borna har lett
tilgong til bøker og skrivesaker i barnehagen.
5.3 Etikk, religion og filosofi
Dette fagområdet vert godt integrert i den utvida kristne formålsparagrafen vår der me har minimum 3
samlingsstunder i veka med kristent innhald. Me fokuserer på å læra borna korleis ein praktisk kan nytta trua
i kvardagen ved å læra dei korleis dei skal vera mot kvarandre, bøn, stola på Gud, be om tilgjeving osv. I
tillegg vert dei store høgtidene som jul og påske tydeleg markerte både i barnehagen og ved kyrkjebesøk.
Barnehagen skal bidra til at barna får erfara at grunnleggjande spørsmål er vesentlege og barna skal tileigna
seg samfunnet sine grunnleggjande normer og verdiar. Me er ein barnehage med utvida kristen
formålsparagraf. Dette gjer at me legg stor vekt på å gi barna kjennskap til den kristne trua og dei kristne
høgtidene. Me ønskjer å lære barna at Gud er ein trygg og god Far som er glad i kvar enkelt av dei og at
Jesus er vår frelsar. Den Heilage ande er alltid nær, og hjelper oss i kvardagen. Guds englar er sendt ut for å
passa på born og vaksne både dag og natt. For å arbeide i retning av desse måla vil me vera bevisste på den
betydningen me vaksne har som førebilete og opptre slik at barna får støtte i eigen identitet og
respekt for kvarandre. Me vil skape rom for opplevingar, undring, ettertanke og gode samtalar. Me bruker
mykje tid på og er glad i å gi barna kjennskap til den kristne trua. Gjennom bibelforteljingar, song og bøn vil
me at barna skal læra og kjenna Gud. Barna vert tatt på alvor i sine religiøse spørsmål. Me kjem til å ta for
oss dei ulike høgtidene etter kalenderen, og fortelja om kva Bibelen seier om desse. Til jul og påske får dei
eldste tilbod om å vera med på kyrkjevandring. Kvar jul pleier det vera barnehagegudsteneste i Nysæther
Kyrkje. Der deltek me og alle barna får vera med. Til påske praktiserer me fotvasking og nattverd.
Me vil arbeida med å læra barna å vise omsorg, nestekjærleik, rettferd og sanning. Me vil samtale med dei om
kor viktig det er å vera greie med kvarandre og at alle får vera med i leiken og gruppa.
Til sist vil me nemna dei ulike hjelpeprosjekta som barnehagane har engasjert seg i for å hjelpa fattige barn i
andre land. Målet vårt med dette er å hjelpa desse barna til eit betre liv, samstundes som me lærer våre barn
å tenkja på andre og sjå kor viktig det er å dela av det me har.
Me støttar fylgjande prosjekt:
- 4 fadderbarn i arbeidet til organisajonen Compassion
- 4 fadderbarn i Uganda (Watoto)
- 4 fadderbarn i Mosambik (Iris minsitry)
- 80 skulebarn på Fillippinene (dei får inntekta av eggsalet i Bergly)
Dette er kristen nestekjærleiken i praksis
5.4 Kunst, kultur og kreativitet er også eit fagområde som lett let seg integrera
i barnehagekvardagen. Teikning er nærast ein dagleg aktivitet. Andre gonger tar me fram maleutstyr. I
samband med farsdag, morsdag, jul og påske har me mange formingsaktivitetar som stimulerer denne sida
av barnet. Me nyttar ofte naturmateriale som me plukkar i skogen til jule- og påskedekorasjonar.
I tillegg er det i samlingsstundene rom for musikk, dans og drama der borna vert trekte inn der det er
naturleg.
6.0 Tema:
Me jobbar både ut frå ulike tema område gjennom barnehageåret og direkte med fagområder i rammeplanen.
Våren 2017 gjennomførte me ein ståstadanalyse over drifta i barnehagane. Då kom det fram at det var
særskilt 3 område som trengte å bli styrka:1 Inkludering av dei ulike kulturane i barnehagen 2. IKT og 3.
Korleis barn lærer. Dette vil me ta omsyn til i årsplanen og implementera dette gjennom ulike tema. Desse
områda har blitt styrka, men me vil jobba vidare med inkludering av dei ulike kulturane i barnehagen.
Me har sett opp fylgjande plan:
fokus på 1 kultur om hausten og 1 om våren
- kropp, rørsle og helse, saman med hausting av kjøkkenhagen i september
- matematikk i oktober
- natur, miljø og teknikk i oktober og november - advent og jul i november og desember -tannhelse i januar
- grenser rundt eigen kropp i februar
- påske i mars og april
- nærmiljø og samfunn i mai og juni
7.0 Merkedagar og lokale kulturtilstellingar
Året har mange merkedagar som barnehagen markerer med eigne tradisjonar. Me markerer jul, påske, pinse,
Kristi Himmelfartsdag, 17. mai, 1. mai og alle bursdagar. Kvart år går me i Lucia tog. Dette markerer me
enten i barnehagen på juleavslutning eller me besøkjer Knutsaåsen Eldresenter eller Backertunet.
Me deltek i kyrkjevandring til jul, går på barnegudsteneste til jul i Nysæther Kyrkje.
I februar feirar me karneval med brask og bram. Kvar jul og sommar vert det laga eigne arrangement der alle
foreldra vert inviterte gjerne saman med slekt og vener. Til påske lagar me god påskelunsj for barna og
personalet.
På alle samankomstane vankar det god mat og drikke.
På HVL får barna kome på bamsesjukehus med dei ”skada” bamsane sine. Borggataforeninga inviterer alle
barnehagar på Stord til å laga sitt bidrag til
Pepperkakebyen. Her leverer både Stuastølen og Bergly sine bidrag til lystenningsfesten i slutten av november
eller byrjinga av desember.
Me tar i mot invitasjonar til barnehagedagen, konsertar på Kulturskulen, teater på
Kulturhuset og eigne arrangement på Stordfest. Her deltek me i den grad me har tid
og kapasitet.
8.0 Planlegging, dokumentasjon og vurdering / evaluering
Gjennom ”Lov om barnehager” er me pålagt å utarbeide ein årsplan. Denne planen er
eit arbeidsdokument for oss som arbeider i barnehagen og viser oversikt over det
pedagogiske arbeidet i barnehagen.
Årsplanen er utarbeida av styrar og pedagogiske leiarar etter innspel frå personalgruppa, barnegruppa og
foreldra. Det er blitt avhaldne eigne møter der alle involverte grupper har fått kome med sine idear og forslag
til kva me kan gjera i barnehagen. Me har også etterspurt tilbakemeldingar frå dei forskjellige gruppene
om kva dei tenkjer om barnehagen og korleis den vert drive. I all hovudsak er alle involverte partar svært
nøgde med barnehagen, men på bakgrunn av forslaga, vil me gjera visse justeringar.
Årsplanen skal gi foreldra innsikt i og informasjon om barnehagen sitt arbeid og fungera som eit bindeledd
mellom barnehagen og foreldra / offentlege mynde. Månadsplanen syner kva som er planen for kvar dag.
Planane dannar grunnlaget for aktivitetane me har i barnehagen. Likevel kan det oppstå situasjonar der me
vel å gå bort frå dei oppsette planane. Dette kan skuldast været, ynskjer frå barna, praktiske
problem eller at me vel å gripa fatt i det barna er opptekne av her og no. Sjølv om det er viktig å ha ein plan
for det me gjer, meinar me at det òg er ein viktig lærdom å kunne leggja vekk planane og gripa dagen.
8.1 Dokumentasjon og informasjon
Dokumentasjon er viktig for oss som jobbar i barnehagen og for foreldra. Det gir foreldra innsikt i kva
barnehagedagane inneheld samstundes som personalet dokumenterer arbeidet sitt og barna ser verdien av
sitt eige arbeid.
Me dokumenterer på ulike måtar:
- Kvar dag skriv me litt på tavla om dagsprogram
- Me lagar månadsplanar
- Dette året har me starta ein blogg, den heiter barnehagebloggen
www.barnehagebloggen.simplesite.com Her vil det bli skreve frå dagane i barnehagen, lagt ut gode artiklar og
innspel frå oss som jobbar her
- Mykje anna viktig info blir også lagt ut på nettsidene
www.solsikkenebarnehager.no
- Me har eiga Facebook side for Solsikkene Barnehager AS. Her vert det lagt ut
informasjon jamleg
- Me har eiga Facebookside for foreldre og tilsette. Her vert det lagt ut informasjon nærast kvar dag.
- Barna får og bilete i permane sine.
- Kvar månad får du tilsendt eit brev om det me har gjort. Her blir det lagt ved bilete frå gode opplevingar
- Me stiller ut/heng opp gjenstander og bilete barna har laga.
- Referat frå alle møter i barnehagen.
8.2 Vurdering / evaluering/komptanseheving
Vurdering og evaluering er ein viktig del av barnehagearbeidet og det skjer kontinuerlig. Me ser dagleg på kva
aktivitetar som gjekk bra/ikkje bra og kvifor. På denne måten tek me lærdom av arbeidet vårt og jobbar
kontinuerleg med forbetring. Me ynskjer å ha god kvalitet og sikra at alle deler at verksemda er i utvikling.
Me bruker ein del tid på planleggingsdagar og personalmøte til å evaluera året/ månaden som har gått. På
desse møta vert òg planane framover lagt. På møta jobbar me òg med gjennomgang av observasjonar til det
enkelte barn slik at me kan legge til rette for individuelle opplegg som er tilpassa det enkelte barn og me
vurderer kontinuerleg om enkeltbarn treng ekstra oppfylging. Styrar er ansvarleg for at arbeidet vert
gjennomført. Heile personalet deltek i vurderingsarbeidet.
I barnehageåret 2018/19 vil me vurdera korleis me jobbar med språkarbeidet i barnehagen.
Dette området har me ikkje vurdert enno, så me ynskjer å sjå korleis det fungerer hos oss.
Styrar og pedagogisk leiar har ansvaret for vurderingsarbeidet.
Me samarbeider tett med PPT, helsestasjonar, barnevern og andre hjelpeinstansar
for å gje barna det beste tilbodet og eit tilpassa opplegg i barnehagen. Me søkjer råd
og rettleiing for å få tak i mest mogeleg kompetanse i høve til enkeltbarn og heile barnegruppa.
Kvart år går me på kurs minimum 2 dagar. Då finn me dei kursa som me tenkjer er tilpassa våre behov og
aukar kompetansen vår på beste måte.
9.0 Likestilling og likeverd i barnehagen
«Barnehagen skal fremje likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering,
kjønnsidentitet og kjønnsutrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn» (Rammeplanen
2017). Me vil vera ein barnehage der me som gode førebilete i det daglege og praktiske virke, motarbeider
eksludering og diskriminering. Gutar og jenter, kvinner og menn skal få like høve til å utføra oppgåver,
leika leiker, velga seg vener ut frå eigne ynskjer så langt det let seg gjennomføra. Me vil ha stort fokus på
inkludering av alle barn og vaksne som er knytt til barnehagen. Me er ein fleirkulturell barnehage, samt ein
barnehage med barn med ulike funksjonsnivå. Me er difor svært opptatt av at den nestekjærleiken me lærer
barna om i den kristne trua, også skal syna seg i praktisk handling og gode haldningar
til alle menneske.
10.0 Barns medverknad
I barnehagen lyttar me til barna og det dei formidlar ved kroppshaldning, mimikk og andre kjenslemessige
uttrykk. Me jobbar mot å oppmuntre til at borna skal gi uttrykk for sine tankar og meiningar og møte aksept
for sine uttrykk. Dei har rett til å bli høyrt og skal ha medverknad i sin eigen kvardag. Barna sine synspunkt
skal vektleggast i samsvar med alder og modning. Kvar dag i frileiken får dei velja aktivitet sjølv.
Enkelte turdagar får dei velja mål og retning på turen.
Framfor kvart tema vil barna få koma med forslag til kva me kan gjera, og i etterkant vil me høyra kva dei
tenkjer om korleis det gjekk. Dette vil me gjennomføra i samlingsstund eller dela oss i mindre grupper.
I løpet av året vil me ha barnesamtalar med dei største barna. Her vil me legga vekt
på ei trygg ramme og ein god dialog mellom den vaksne og barnet. Her skal barnet vera i fokus og temaet for
samtalen er korleis barnet har det i barnehagen. Me vil ta på alvor det barna seier eller kommuniserer, difor
nyttar me eigne oppsette og planlagde spørsmål og barna sin svar vert nedskrivne og nytta i det vidare
planlegging, vurderings- og evalueringsarbeidet i barnehagen. Her skal barna få koma
med sine synspunkt på kva dei tykkjer er kjekt, kva dei ynskjer meir av, kva dei ynskjer mindre av og
liknande.
10.1 Foreldremedverknad/samarbeid
Barnehagen skal i fylgje Rammeplanen 2017, leggja til rette for foreldresamarbeid og god dialog med foreldra.
Foreldra har rett til medverknad i barnehagen. Barnehagen skal fungere som ein utfyllande arena i forhold til
heimen. For å få til dette er det viktig med gjensidig informasjon mellom heim og barnehage.
Personalet sine oppgåver i denne samanheng er:
• Fortelja om opplevingar barnet har hatt i barnehagen
• Vera positive overfor foreldra og sette av tid til samtale om foreldra ønskjer dette
• Gjere det beste for å i møtekoma foreldra sine behov
• Ha foreldresamtaler og foreldremøte
• Arrangera fellesaktivitetar som julefest og sommarfest der foreldre, barn og
personalet gjer noko kjekt saman
• Orientere om barnehagen si verksemd gjennom årsplan, månadsbrev og
blogg, faceebook
- Informere om endringar som er av betydning for barna, t.d. nytilsette og permanente
endringer av planene.
• Me har eige foreldreråd med påfylgjande foreldremøte der foreldra får koma
med sin synspunkt og idear til kva me kan gjera i barnehagen
På same møte vert foreldra gjeve høve til å gje tilbakemeldingar/evalueringar
om verksemda
Foreldra si oppgåve:
• Gje viktig informasjon frå barnet sitt heimemiljø, til dømes ting som vedgår
barnet si utvikling, familiesituasjon, bu- og leikemiljø
• Delta på møter og arrangement som barnehagen arrangerer
• Vera aktive og bruka retten til å påverka barnehagen sitt innhald
• Gje konstruktive tilbakemeldinger på ting dei er nøgde eller misnøgde med
• Bruke personalet som rådgjevarar dersom ein sjølv er usikker på ting som går på
oppseding, barnet si utvikling, språk med meir. Om ikkje personalet kan hjelpa direkte
kan vi kanskje hjelpa til med å ta kontakt med andre med ein annan kompetanse/
erfaring enn den barnehagen har
10.2 Foreldremøte og foreldresamtaler
Me har foreldrerådsmøte med påfylgjande foreldremøte kvar haust og om våren ved behov. Her tek me opp
saker som kan vera av interesse for alle parter. Me har foreldresamtalar om hausten og våren, der barnet
dykkar vil stå i sentrum. Dette er eit trygt lite forum der ein kan ta opp problem eller stilla spørsmål
angåande eige barn. Spørjeskjema til foreldra etter modell av brukarundersøking, der ein tar med besvarte
skjema til foreldresamtale og drøftar dei. Dersom det er ønskeleg med fleire samtalar i løpet av året kontaktar
ein barnehagen og det vert sett av tid til samtale. Her vert de foreldre gjeve høve til å seia kva de
tenkjer eller meiner om barnehagen og den jobben me gjer med barnet dykkar.
10.3 Foreldreråd og samarbeidsutval
Foreldrerådet består av foreldra til alle barna i barnehagen. Dei kan kalla inn til møter utan at personalet er
med. Om ønskeleg kan foreldregruppa låne barnehagen sine lokale. Foreldrerådet vel ein
foreldrerådsrepresentant og ein vararepresentant, som saman med eigar av barnehagen og pedagogisk leiar
dannar samarbeidsutvalet. Dersom ein ynskjer å ta saker anonymt opp med barnehagen kontaktar ein
foreldrerådsrepresentanten og han/ho tek saken vidare opp med barnehagen.
11.0 Teieplikt og opplysningsplikt
Personalet i barnehagen har teieplikt om dei opplysningar dei får om barna og foreldra i barnehagen. Slik kan
foreldra vera trygge på at informasjonen personalet får ikkje kjem ut av barnehagen. Alle tilsette i barnehagar
er i barnehagelovens paragraf 22 pålagt opplysningsplikt utan hinder av teieplikt overfor barnevernet når det
er grunn til å tru at eit barn vert mishandla eller at det føreligg andre former for alvorleg omsorgssvikt. Det er
svært viktig at dei tilsette i barnehagar oppfyller opplysningsplikta når den inntrer for at barn i alvorlege
situasjonar skal bli sett av barnevernet og få den hjelp dei har behov for.
12.0 Overgang barnehage - skule
Stord kommune har utarbeida ein plan for å gjera overgangen mellom barnehage og skule best mogeleg. Her
er det bl.a lagt opp til at 5/6 åringane får besøkja skulen. Barnehagen skal òg laga ei mappa med litt
informasjon om barnet som skal overleverast til skulen. Innhaldet i den skal foreldra godkjenna. Meir
informasjon om denne overgangen vil bli gitt til dei foreldra dette er aktuelt for. Klikk deg inn på
denne linken, så kan du lesa planen:
http://stord.kommune.no/Documents/barnehage/Overgangsplanbarnehage-skule-august-2016.pdf?
epslanguage=no
INTERNKONTROLL
Me jobbar aktivt med internkontrollsystemet. Dette blir ivaretatt ved at me har jamlege sjekkrundar av
leikeareal og el. anlegg, me har gjennomgang av tryggleiksinstruksar og brannøving kvart halvår og der
tidspunktet blir nedteikna og signert, leikene blir vaska, vedlikehaldne og sjekka minst ein gong i halvåret og
me held skarpe/spisse gjenstandar og vaskemidlar utanfor barna si rekkevidde.
Leikeplassen/utstyret og el. anlegget vil bli sjekka ein gong pr. halvår. Det same gjeld el-anlegget.
Samarbeidsutvalet kjenner til innhaldet i årsplanen og godkjenner den.
Den nye personvernlova
20 juli vart det vedteke ei ny personvernlov, som stiller nye krav til oppbevaring av personopplysningar. Me vil
oppjustera arbeidet vårt på dette området, ved å henta inn løyve frå foreldra til å oppbevare opplysningar i
låsbart skap og me vil auka tryggleiken av sensitiv informasjon som ligg lagra på vårt datasystem. Sunn It vil
hjelpa oss til å setja opp ekstra vern på våre datamaskinar. Me vil også byggja opp eit eige GDPR system der
me vil fylgja opp at personvernlova vert etterfylgd i våre barnehagar.
Avslutning
Denne årsplanen skal vera ein arbeidsreiskap for å gje barnehagen eit innhald og
retning. Vidare skal det gje foreldre og andre informasjon om kva og korleis me jobbar
i barnehagen. Det skal også vera eit dokument for kommunen ved tilsyn av barnehagen.
Me vonar at den vert nytta og lesen av alle som er involverte i arbeidet vårt.
Stord / -2018
............................. ...............................
Kjersti Karlsen Camilla Spissøy
-styrar- - pedagogisk leiar.............................................
Foreldreråds-representant
