Kompetanseplan/utvikling for Solsikkene Barnehager AS for 2017

                                                       

Innleiing

Solsikkene Barnehager AS er ei planlagt og strukturert pedagogisk verksemd.

Det skal prega barnehagekvardagen frå borna kjem om morgonen til dei går heim om ettermiddagen. Me jobbar etter gjeldande lovverk til ei kvar tid og arbeider for at barnehagane skal halda høg kvalitet. Me har særskilt fokus på inkludering og toleranse, nærleik til barna, kristne verdiar og eit kvalifisert personalet. Barnehagane våre skal vera ein lærande organisasjon både for barn og vaksne.

For å synleggjera kva me tenkjer vil me starta med:

 

Kvardagen vår.

I garderoben vert barna teken i mot av 1 eller 2 vaksne. Dei barna som kan det, heng frå seg kleda sine, set skoa i skokassen, går på toalettet og vaskar hendene før dei får koma inn i hovudrommet. Barn og vaksne får ei varm og god mottaking. Me syner glede over å sjå barna og tek oss god tid til å gjera oss klar til dagen.

Deretter kjem barna inn i rommet der frukostbordet står dekka. Det vert som oftast litt tid til frileik, før me set oss til bordet. For å gjera måltidet til ei god og roleg stund, har me delt barnegruppa i 2. Dei største et i eitt rom og dei minste i eit anna. Det har synt seg som ei god løysing. Me får meir kontakt med alle borna, får gode høve til å samtala med dei, me kan øva på språklege og matematiske omgrep, samt gjennomføra enkle leiker som kviskreleiken eller bokstavgjetteleiken.

Alle får øva seg på å smørja skiva si sjølv og tøma vatn eller mjølk i glaset. Me øver på å sitja på benken med beina fram og hovudet vendt mot bordet. Me snakkar med roleg stemma og øver på å senda og spørja etter det me treng. Me dempar ljoset, tenner levande ljos og legg stor vekt på å ha ein god atmosfære. Me syng bordvers både før og etter maten og let det danna ei naturleg ramme for byrjinga og avslutninga for måltidet. Me jobbar mot målet om at alle skal sitja til alle er ferdige. Men me vurderer også situasjonen og tidsbruken til den enkelte.

Me påser at alle barna et og drikk det dei treng. Og maten me serverer er sunn og god. Etter måltidet, ber borna av bordet og set tallerken og glaset sitt i oppvaskmaskinen.

 

Alle vaksne som jobbar hos oss har ei felles forståing av korleis måltida skal gjennomførast. Me har brukt tid og vurdert ulike løysingar for å finna modellen for eit godt måltid. Me har likevel ei løpande vurdering av løysingane våre mtp korleis me gjennomfører måltidet. Det gjeld plassering av barn, tidsbruk og kva utfordringar me gjev borna. Me er opptatt av at i eit godt måltid er det ikkje berre mat, men mange ulike ingrediensar som oppøving i sosial kompetanse, språktrening, motorisk trening, oppleving av estetetikk, religion, matematikk og oppøving til sjølvstende. Me vil leva etter prinsippa: «Viss barnet får gjera noko sjølv, byggjer me opp deira sjølvtillit, viss me ser og akspeterer barnet for den dei er, byggjer me opp deira sjølvkjensla.»

 

Samlingsstund

Samlingsstunda skal vera ei stund med godt fellesskap, mykje song og musikk, språktrening, temafokus (ulike fagområde) alt frå matematikk til religion og livssyn. Alle dei vaksne rullerer på å ha samlingsstund. Dette medfører at alle får kompetanse på å formidla til barn og barna får del i dei ulike vaksne sin kunnskap og eigenskapar.

 

Inneleik/frileik

Me er svært opptatt av å ta vare på og gje rom for frileiken. Me ser at leikekompetanse ikkje er ein sjølvsagt eigenskap hos barn og me veit å verdsetja den. Dersom barna er i «friflyt sona» og såleis langt inne i både rolleleik, konstruksjonsleik, gøymeleik eller herjeleik, skal det vera viktige grunnar til at me avbryt leiken. Me legg gjerne til sides eller ventar med andre planlagte aktivitetar når me ser at dette fungerer. Me veit at det skjer mykje læring gjennom leik som t.d: språk, sosial kompetanse, matematikk, rolleutøving, motorikk, koordinasjon, fysikk, estetikk, organisasjon og mykje meir.

Me vaksne vil også jobba med og for dei borna som ikkje kjem i gong med god leik eller klarar å kobla seg på dei andre barna når det er naturleg.

Det kan vera ulike årsaker til dette, men når me mistenkjer at eit barn ikkje har normal funksjonsevne, kontaktar me PPT og eller andre hjelpeinstansar og ber i første omgang om råd og rettleiing. Me har også møter med foreldra, gjev dei råd og rettleiing, høyrer deira side av situasjonen og prøver å hjelpa til å hjelpa sitt eige barn. Dersom vår og deira innsats ikkje er tilstrekkeleg, byrjar med ein prosess med nærare kartlegging og søknad om ekstra hjelp frå PPT. Me er komen i gong med å nytta BTI reiskapen i slike saker. Det vil me jobba vidare med framover.

 

 

Uteleik/tur

Utleiken er like viktig som inneleiken. Difor legg me tilhøva til rette for at den også skal ha god plass i kvardagen. Her får barna andre utfordringar enn inne og me ser at dette gjev rom for anna læring. Det er særleg den kroppslege leiken som får rom her og me veit frå forskninga at å gje barn motoriske utfordringar er med å utvikla hjernen deira og auka deira evne til å ta i mot anna læring. Me vaksne veit om denne kunnskapen og er difor opptatt av at barna skal bli utfordra motorisk. Det fokuserer me også på turane våre. Me har minimum 1 turdag i veka. Då blir det lagt opp til turar både på veg og i ulendt terreng og me klatrar gjerne.

Me er svært nære naturen i begge barnehagane og har fantastiske høve til å ha gode turar. I tillegg nyttar me minibussen til å oppleva andre fine stader i kommunen vår.

I Øvre Hageby har me vår «eigen» Naturleikeplass som me stadig utviklar med nye aktivitetar og utstyr. Denne vart bygd opp i samband med eit prosjekt me hadde som studentar på HSH. Her er utfordringar og stimuli både for kroppen, leiken, estetikken, samarbeidet og sosial kompetanse. Denne er til glede både for oss og alle dei andre barnehagane og skulane i område. Me er 2 pedagogar i våre barnehagar som har særskilt kompetanse på dette området og som me har nytta og nyttar vidare i utviklinga av dette nærmiljøprosjektet.

Her har det lokale næringslivet og Solsikkene Barnehager AS bidratt med midlar for å byggja opp dette anlegget.

 

 

Språk

På bakgrunn av ei kartlegging (Askeladden) på 7 to-språklege barn i haust, såg me at fellesnemnaren for desse barna var at dei hadde få omgrep inne i høve til alder. I samråd med PPT ved Ingrid Helen Mjelde vart me samde om at ho skulle halda kurs for oss i metoden ”Grep om omgrep” Her fekk alle ei innføring i korleis me best kan læra barn nye omgrep.

Etter det har me 2-3 gonger i veka gjeve desse 7 borna eigne språktreningsbolkar der denne metoden har blitt nytta. Personalet rullerer på å gjera dette, slik at metoden blir implementert hos alle. Alle barna skal kartleggjast på nytt i mai 2017 for å sjå eventuell effekt av tiltaket.

Dette tiltaket kjem me til å fortsetja med hausten 2017

Språk i samband med song og musikk: Forsking syner at fleire deler av hjernen er i bruk når barna høyrer musikk og song eller syng sjølv. Dersom songen også har knytt rørsler til, får barna øving i motorisk koordinasjon som gjev utvikling av fleire hjernestrukturar enn om ein ikkje gjer det. Difor har me stort fokus på song og musikk hos oss, også med rørsler. Me har ei dagleg songstund der me fokuserer på deltaking frå alle, innøving av teksten og samtale om innhaldet i songen.

Språk i samband med måltid. I Solsikkene Barnehager har måltidet ein viktig plass og funksjon. Det er mange fagområde ein er innom i samband med måltidet, men me har stadig fokus på korleis språket kan stimulerast i løpet av den tida måltidet varer. Då er det den gode samtalen som vert stimulert: Barn – vaksen og barn-barn. I tillegg får ein her også innlæring av omgrep og ikkje minst bruk av preposisjonar (som ofte er svært utfordrande for fleirspråklege), samt fleirordssetningar.

Språk i samband med eit tverrfagleg prosjekt i regi og samarbeid med HVL (tidlegare HSH). Underteikna vart kontakta av ein lærar på HVL nyleg og vart bede om å vera med på eit tverrfagleg prosjekt der ein skal jobba med naturfag, norsk og forming. Her skal me trekka inn trening omgrep/språk i samband med såing/planting i kjøkkenhagen. Høgskulelektor Kari Grutle Nappen kjem til barnehagen over påske og me skal laga eit felles opplegg der innlæring av nye omgrep skal koplast opp til såing av ulike frø.

Musikkfaget skal også trekkast inn.

 

Dyr/ridning

Begge barnehagane har eigne dyr og tilgang til dyr. Me har stor tru på at barn får viktige og gode opplevingar i nærkontakt med dyra. Det kan handla om omsorg, kommunikasjon, leik og fortståing av korleis ein handsamer dyr og tar vare på dei. Stuastølen Gardsbarnehage har tilgang eigne hestar og sauer. Ridning står på timeplanen nærast kvar veke. For at barna skal få meir kunnskap om hest og ridning, leiger me av og til inn ei som har meir kompetanse om hest enn oss. Det kostar oss kr 150,- pr. time. Me får også her verdifulle tips og informasjon om korleis me i perosnalet på ein trygg og god måte kan bruka hestane saman med borna.

 

Implementering av den nye rammeplanen

I samband med at barnehagane får ny rammeplan ganske snart, vil eg som styrar setja meg inn i den og bruka kvart personalmøte framover hausten til å implementera den i personalet. Eg vil då nytta modellen ”Endringar i organisasjonen Fixen Et Al 2005” frå kurset i Haugesund med Pål Roland for å vidareføra kunnskapen og innhaldet i planen. I fortsetjinga vil rammeplanen også bli nytta i arbeidet med årsplanen og etterkvart syna att i det daglege arbeidet. Dei 2 siste åra har me gjeve alle fagområda eigne bolkar gjennom året. Dette har fungert svært bra, og er ein praksis som vil vidareførast i våre barnehagar.

 

Implementering av ny kunnskap: Relasjoner med barn.

Dei siste 1-2 åra har me i personalet vore på fleire kurs som har hatt fokus på korleis me relaterer oss til barna i kvardagen. Det handlar særskilt om det å ta barns behov og signal på alvor, samt måten me snakkar med dei på. Dette er kunnskap som stadig er tema i kvardagen vår og på personalmøta våre. Det er fordi me ser det som eitt av dei viktigaste måla for våre barnehagar - å få sett denne kunnskapen ut i praksis.

Barnehagen har kjøpt inn boka av Haldis Palsdottir ”Relasjoner med barn” og me i personalet har byrja å lesa den.

Dei tilsette har også vore på kurs om COS. Her er også viktige prinsipp om å forstå barns behov i høve til kva dei treng for å byggja ein trygg grunnvoll for læring og utvikling.

Denne kunnskapen jobbar me vidare med for å implementera den i møte med ulike barn, men kanskje særskilt overfor barn med psykososiale utfordringar. Målet vårt er å utvikla oss til å fungera i rolla som autoritative vaksne.

 

Ståstadanalyse

Me har gjennomført ein ståstadanalyse for barnehagane våre på hovudtema. Personalet tykkjer i hovudsak at praksis er tilfredsstillande på dei fleste område. Og det er bra. Det er likevel på nokre område me kan bli betre. Det eine gjeld kunnskap om korleis barn lærer.

Eit anna er bruk av digitale verktøy i barnehagen. Nokre vil læra meir om korleis me kan fremja danning som grunnlag for allsidig utvikling og me kan bli betre på å fremja ulike kulturar og tradisjonar.

Desse områda vil me gripa fatt i arbeidet vårt med neste årsplan og setja opp temabolkar for barnehageåret 2017/18.

Me vil vidare invitera Ingrid Helen Mjelde med på personalmøte for å auka kunnskapen vår om korleis barn lærer og me vil ta fatt i syta for at dei ulike kulturane og landa som er presenterte hos oss, blir løfta fram og gjeve fokus.

Me vil gjera innkjøp av fleire digitale verktøy for å gjera dette lettare tilgjengeleg for borna og fylgja den nye rammeplanen sine føringar for dette fagområdet.

 

 

 

 

Tilgang til teori

Som ei viktig kjelde til god teori og informasjon frå pedagogisk forsking og utvikling, vil alle som jobbar hos oss bli oppmoda til å knyta seg opp til HVL si Facebook side der det dagleg vert lagt ut fleire nyttige artiklar for oss som jobbar i barnehagebransjen.

 

Kurs

Alle i personalet vil få tilbod om å gå på kursa som FOS arrangerer. Me vil då melda oss på dei kursa som styrkjer kompetansen vår på dei områda me ser me treng det mest.

Som styrar reiser eg på kurs som kjem heile personalet til gode. På påfølgjande personalmøte vert det eg har lært overført til dei andre tilsette.

 

Medarbeidersamtale

Alle våre tilsette får tilbod om medarbeidersamtale. Her har me ein strukturert og planlagt samtale der me går gjennom dei ulike sidene ved arbeidsforholdet til den tilsette. Her kan me gå gjennom korleis den tilsette har det i jobben, korleis arbeidstilhøva fungerer og kva vedkommande ynskjer i høve til utføring av jobben. Me går gjennom mål for arbeidet og kva kompetanseutvikling den tilsette vil ha og kva kompetanseutvikling barnehagen treng.

Dette er ein viktig samtale som er med på å utvikla arbeidsplassen både mtp kompetansutvikling og arbeidsmiljø.

 

Samarbeid med andre instansar

Me aukar kompetansen vår jamleg når me er i kontakt med våre samarbeidspartnarar. Det gjeld først og fremst PPT, men også helsesøstre, fysioterapeutar, spesialpedagogar, BUP, barnevern, RVTS, rådgjevar for barnehagar i kommunen, deltaking på fagmøte og rettleiing for nyutdanna.

Gjennom arbeidet med BTI blir kompetansen til ein del av desse samarbeidspartnarane, gjort nær og tilgjengeleg gjennom enkeltsaker.

Alle desse samarbeidspartnarane er viktige for at alle barn uansett føresetnader skal få ein god og tilrettelagt barnehagekvardag og få optimalt ut av innhaldet i barnehagen. Dette er inkludering og tidleg innsats i praksis.

Dei er med på å gje barna eit godt læringsmiljø, ein trygg og god kvardag i eit sunt psykososialt miljø.

 

Eigenvurdering

Me vil fortsetja å vurdera vårt eige arbeid både ved å nytta reiskap som ståstadanalysen og felles vurderingar i kollegagruppa. Dette barnehageåret er det tema sosial kompetanse som er vårt vurderingsområde. I tillegg evaluerer me kvar tilbakelagt tema/periode ved personalmøter/planelggingsdagar.

 

Rettleiing

Bergly Familiebarnehage er ei sjølvstendig eining, sjølv om den knytt opp til Stuastølen Gardsbarnehage og underlagt Sosikkene Barnehager AS. Det er eit tett samarbeid mellom barnehagane og me utvekslar planar og idéar om den daglege drifta. Som styrar er eg jamnleg i Bergly Familiebarnehage . Eg observerer korleis dei jobbar, gjev råd og gjev rettleiing til personalet og tar «den naudsynte samtalen» som t.d i BTI saker. Ved behov gjennomfører eg kartlegging av barn som me ser kan trenga ekstra hjelp med språk, atferd o.l

Ved behov tar me eigne personalmøter, der eg som styrar kjem tettare på dei tilsette der og kan overføra ny kunnskap frå t.d kurs eller møter eg har vore på.

I begge barnehagane jobbar me tett på kvarandre. I kvardagen drøftar me dei ulike utfordringane me står overfor og me har ein tett og god dialog om korleis me skal løysa dei små og stor problema me møter. Me har eit godt og positivt arbeidsmiljø. Som personar er me svært forskjellige. Men det er ein stor styrke. Det er etter mitt syn med på å gjera oss betre enn viss alle var «like».

 

Foreldresamarbeid

Dei viktigaste personane for oss i barnehagen nest etter barnet, er foreldra. Det er svært grunnleggjande å ha eit tett og godt samarbeid med dei. Dei er dei viktigaste personane i barnet sitt liv og skal me lukkast med jobben vår, er me avhengig av ein konstruktiv relasjon med dei. Me er opptatt av å møta dei på ein positiv måte og me har både foreldremøter, tema- møter, foreldresamtalar, festar og andre samankomstar der me byggjer relasjonen til dei på ein formell og uformell måte. Me bidreg med råd og rettleiing så langt som vår kompetanse strekkjer seg. Viss me ikkje kan rettleia, søkjer me ekstern kompetanse hos ein av våre samarbeidspartnarar.

Me hadde ein brukarundersøkjing i haust. For å unngå få svar og misforståingar, vart me samde med foreldra at dei skulle fylla den ut på papir og danna grunnlag for foreldresamtalen.

Dette vart ein ubetinga suksess. Alle svarte og me fekk svært god skåre. Ikkje alt er perfekt, men der dei gav oss låg skore, kunne me få utdjupande forklaring og innspel på korleis me kan bli betre. Men alt i alt syner dette at foreldregruppa vår er svært nøgde med jobben me gjer.

Men foreldresamarbeid kan vera svært enkelt og det kan vera svært vanskeleg. Eit område me har opplevd utfordrande er der barnet har ein vanske som kan ha ei rot i at foreldra har eit eller fleire problem. Å ta dei rette stega her til rett tid, krev stor evne til å forstå og kommunisera med menneske. Me brukar og har brukt mykje tid på å drøfta korleis me tilnærmar foreldre som kanskje sjølv ikkje ser eller forstår at dei har eigne vanskar som dei treng hjelp med for at barnet sin situasjon skal betrast eller løysast. Me har fått råd og rettleiing frå PPT og Barnevernet, men her kan me gjerne få ytterlegare kompetanse

ved å gå på kurs e.l.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter